4.4 Kritikk og kriser i velferdsstaten

I 4.3 tok jeg frem de samfunnsmessige årsakene. De krisene staten delvis har satt i stand selv innebærer en; organisasjonskrise, en politisk styringskrise, en effektivitetskrise, en personell krise, en demografkrise, og en forventningskrise som omhandler en ressurs- og en teknologisk krise.
I 2015 regner man med at antall eldre dobles i følge en ny undersøkelse fra ssb. 2009. Gutter født i 2008 kan i dag vente å bli 78 år og jentene fra samme år kan bli 83 år. Med en bedre levestandard og bedret helsestell har vi i dag fått en høyere levealder enn de forriggående årene. Dette er positivt, men det vil si at behovet for sykehusplasser- og omsorgsektoren vil øke betraktelig i framtiden.
Har vi nok arbeidskraft i forhold til den tærende eldrebølgen i landet? Dersom vi ikke har det, hva kan gjøres for å få flere folk i arbeid, slik at vi får dekket dette behovet? Hvem skal betale de økte trygdene og pensjonsordningene som er en konsekvens av den kommende eldrebølgen? Foreløpig har man ikke nok sykehusplasser. Staten må tenke nytt, planlegge og omstrukturere seg.