4.3 Hvordan drives den norske velferdsstaten

• Gjøre rede for hvordan velferdsstaten administreres, finansieres og styres politisk
  
  Administrering
  Grunnsteinen i en velfredsstat er økonomien. Slik klarer den å opprettholde seg ved at staten forvalter goder ut i samfunnet. Kostnadsomfanget for å få disse tiltakene til å gå rundt vil øke i fremtiden i henhold til befolkningsveksten.
  
  Organisering
  Det finnes fire institusjonelle pilarer i vårt demokratiske system. Disse pilarene består av en velferdsstat, en regulert kapitalistisk markedsøkonomi, et organisasjonssamfunn og et parlamentaristiske massedemokrati.
  Demokratiet går ut fra et maktfordelingsprinsipp. Stortinget har den lovgivende-, kontrollerende- og bevilgende makten. Regjeringen har den uttøvende og domstolene har den dømmende makten.
  
  Kontroll
  Velferdsstaten har en mangesidig kontroll i forhold til ressursbruk og kvalitative mål innenfor både administrering, finansiering og styringen.
  Dette innebærer en parlamentaristiske kontroll der stortinget kontrollerer regjeringen ved regelsmessige møter. Riksrevisjonen kontrollerer forvaltning og pengebruken til regjeringen. Et informasjonssystem KOSTRA har regnskaps- og rapporteringsrutiner i hele landet. Videre har velferdsstaten en fylkesmann, massemediekontroll, domstolene, helsetilsynet, kommunelegene og andre spesifikke tilsynsfunksjoner.
  
  Finansiering
  Grunnlaget for denne finansieringen er statens skattpålegging hos folket.
  Skatten innebærer inntektsskatt, kapitalskatt og en indirekte skatt på vare- og tjenesteavgifter. I tillegg til dette har velferdsstaten pålagt folket arbeidsgiveravgift og folketrygdavgift. Staten får også inntekter fra fortetningsvirksomhet spesielt fra gass- og oljeproduksjon. Disse postene er særdeles viktige for den norske økonomien. 25 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge kommer fra oljevirksomheten. Oljeresursen kommer til å ta slutt en gang siden. Hva vil da skje med Norges velferdsbudsjett? Vi burde sett på flere fornybare resursser i fremtiden som er mer miljøvennlig i vår forurensende verden.

For å forhindre misbruk av medisinbruk og legekonsultasjoner har velferdsstaten innført gebyrer og egenandeler hos folket. Har disse gebyrene/ egenandelene blitt for høye? Dersom de har det strider dette mot det universelle prinsippet. Likevel har velferdsstaten satt ordninger som skal gjøre dette tiltaket så universelt som mulig. Passerer legeutgiftene et bestemt nivå på behandlinger/medisiner for eksempel, dekkes det overskytende av det offentlige.


En sentralt og viktig spørsmål vi kan stille oss er hvor mye penger staten kan bruke til velfredsstatens tiltak. Tar staten ut for mye penger i samfunnet? Statens måte å finansiere pengene på og ved regulering av renten påvirker inflasjonen i samfunnet. Ved å tilføre samfunnet for mange goder kan inflasjon i landet bli overnaturlig høy.