4.5 Velferdsstaten- veien videre?

· Diskutere velferdsstatens rolle i fremtiden


Velferdsstaten og sosialdemokratiet venter en rekke samfunnsmessige utfordringer i fremtiden. Disse utfordringene innebærer globaliseringen, miljøproblemer, individualiseringen og den politiske styringen.

Den økonomiske globaliseringen har bidratt positivt for internasjonalt handel og bedret samarbeid. Likevel har denne økonomiske globaliseringen medført risikoer som har rammet hele verden, slik som finanskrisen fortalt i 4.4.
Miljøutviklingen har blitt et viktig tema for den globale og nasjonale politikken. Forurensingen medfører en økt drivhuseffekt, dårligere luft, vann og en skadet natur og tapte naturressurser i verden. Forurensingen har utviklet en rekke sykdommer som astma, andre allergier og en rekke andre helseproblemer. Folk i land som Norge har et økt forbruk. Dette resulterer en økt produksjon. En produksjon som forurenser. Likevel er man avhengig av denne produksjonen for å opprettholde landets økonomiske vekst. Hva kan velfredsstaten i Norge gjøre for å få et bedre helsevennlig, miljøvennlig samfunn?
FN har i delmål åtte i sitt tusenårsmål et ønske om å bedre miljøet.

Truer finanskrisen velferdsstaten?

I dag har vi globale finansmarkeder, som er et marked for finanskapital. Hver dag plasseres det tusenvis av ”ledige” penger som obligasjoner eller aksjer i bankinnskudd fra folk og bedrifter. Disse ”ledige” pengene benyttes av andre igjen som har et behov for aksjekapital og lån til å finansiere investeringene sine. Et slikt globalt økonomisk samarbeid har hjulpet flere land til å realisere sine behov. Forekommer det et økonomisk problem i et land derimot, forplanter disse økonomiske problemene seg videre til andre land igjen. Dette skjedde med USA i høst 2008, som en årsak fra råtne boliglån. Ubetalte lån i USA ble finansiert av andre land igjen, fordi mange av disse landene trodde at den positive økonomiske utviklingen i USA ville fortsette, noe det ikke gjorde. Store pengesummer ble slukt i omløp. 28 sept. foreslo USA en redningspakke 4000 milliarder NOK på et kongressmøte, for å dekke de ubetalte lånene.
Bygg, møbel, båtbransjene, eiendomsmeklere og bilbransjen i Norge har fått en lavere aktivitet den siste tiden. Folk har blitt mer varsomme, investerer mindre noe som har medført et minket forbruk. Bedrifter har gått konkurs på grunn av gjeldsproblemer.
SSB.no viser at den internasjonale nedgangen vil dempes utover 2009 slå om til konjunkturell oppgang mot slutten av 2010 eller begynnelsen av 2011. Arbeidsledigheten vil imidlertid trolig komme til å øke i lang tid. Videre vises det at antall arbeidsledige personer vil komme over 100 000 i løpet av 2009, og at arbeidsledigheten vil nå 4,6 prosent av arbeidsstyrken i 2010, før den faller litt i løpet av 2011.(http://www.ssb.no/kt/ )

Hva kan staten gjøre for å bedre den ne situasjonen? Hva gjør vi med den økende arbeidsledigheten og for å få markedet i gang igjen? Kanskje trengs det flere redningspakker? Hvem skal da betale dette, skattebetalerne?

Det er viktig at tillitten i markedet bygges opp igjen, både i det internasjonale pengemarkedet og i den indre norske pengeøkonomien. Bankene må åpne opp lån av penger til hverandre enn å holde varsomt på pengene alene. Da kan man få i gang markedet igjen.
Dersom vi ser på petroleumsinntektene fra oljen vår, ventes den å øke fra andre halvår fra 2009. Dette vil være en viktig faktor for å stabilisere det norske økonomiske markedet.

4.4 Kritikk og kriser i velferdsstaten

I 4.3 tok jeg frem de samfunnsmessige årsakene. De krisene staten delvis har satt i stand selv innebærer en; organisasjonskrise, en politisk styringskrise, en effektivitetskrise, en personell krise, en demografkrise, og en forventningskrise som omhandler en ressurs- og en teknologisk krise.
I 2015 regner man med at antall eldre dobles i følge en ny undersøkelse fra ssb. 2009. Gutter født i 2008 kan i dag vente å bli 78 år og jentene fra samme år kan bli 83 år. Med en bedre levestandard og bedret helsestell har vi i dag fått en høyere levealder enn de forriggående årene. Dette er positivt, men det vil si at behovet for sykehusplasser- og omsorgsektoren vil øke betraktelig i framtiden.
Har vi nok arbeidskraft i forhold til den tærende eldrebølgen i landet? Dersom vi ikke har det, hva kan gjøres for å få flere folk i arbeid, slik at vi får dekket dette behovet? Hvem skal betale de økte trygdene og pensjonsordningene som er en konsekvens av den kommende eldrebølgen? Foreløpig har man ikke nok sykehusplasser. Staten må tenke nytt, planlegge og omstrukturere seg.

4.4 Kritikk og kriser i velferdsstaten

• Analysere velferdsstatens utfordringer
  
  
  Virker velferdsstaten i dag som en hvilepute for mange?
  Betaler velferdsstaten mer enn det er behov for?
  Er godene i samfunnet jevnet ut?
  Har vi i det hele tatt behov for alle tiltakene velferdsstaten utøver?
  
  De politiske partisidene høyre og venstre har vært kritiske til velferdsstaten. Her vil jeg legge frem deres kritiske syn til samfunnssystemet. Deretter vil jeg ta for meg andre faktorer som er utfordringer for velferdsstaten samt prøve å drøfte litt om temaet og reflektere litt selv.

Høyresiden

Høyresiden har rettet kritikken mot velferdsstaten på fire områder; ideologi, moral, økonomi og byråkrati.
Samfunnsmedlemmene i velferdsstaten i dag kan få et redusert moralsk ansvar ovenfor sitt eget liv og helse fordi en rekke gratis tiltak er tilgjengelige.
Mange rimelige tiltak tilgjengelig kan føre til et overforbruk hos mange. Den tildelte trygden kan bli misbrukt osv. Ved en for god velferdsstøtte kan samfunnsmedlemmene bli ineffektive, fordi de kan få alt i hendene uten å gjøre noe.
Velferdsstaten kan være utjevnet dårlig. Enkelte faller utenfor systemet og får ikke ta del i de godene de har fått krav på.

Venstresiden

Venstresiden tar for seg en marxistisk kritikk og en sosialdemokratisk kritikk.
Den marxistiske kritikken tar for seg at velferdsstaten redder kapitalismen. Dette gir utslag i at de rike får beholde det de har og har mulighet til å bli rikere og rikere. De fattige derimot holder seg på trygd, men får ikke utviklet seg videre til en bedre økonomisk situasjon.
Den sosialdemokratiske kritikken tar for seg at velferdsstaten ikke opprettholder en tilstrekkelig omfordeling. Skattesystemet burde bli bedret. De resurssvake får ikke den tilstrekkelige hjelpen.

Fungerer ikke velferdsstaten optimalt skyldes dette to hovedtyper årsaker. Samfunnsmessige faktorer og problemer som er skapt av velferdsstaten selv.

4.3 Hvordan drives den norske velferdsstaten

• Gjøre rede for hvordan velferdsstaten administreres, finansieres og styres politisk
  
  Administrering
  Grunnsteinen i en velfredsstat er økonomien. Slik klarer den å opprettholde seg ved at staten forvalter goder ut i samfunnet. Kostnadsomfanget for å få disse tiltakene til å gå rundt vil øke i fremtiden i henhold til befolkningsveksten.
  
  Organisering
  Det finnes fire institusjonelle pilarer i vårt demokratiske system. Disse pilarene består av en velferdsstat, en regulert kapitalistisk markedsøkonomi, et organisasjonssamfunn og et parlamentaristiske massedemokrati.
  Demokratiet går ut fra et maktfordelingsprinsipp. Stortinget har den lovgivende-, kontrollerende- og bevilgende makten. Regjeringen har den uttøvende og domstolene har den dømmende makten.
  
  Kontroll
  Velferdsstaten har en mangesidig kontroll i forhold til ressursbruk og kvalitative mål innenfor både administrering, finansiering og styringen.
  Dette innebærer en parlamentaristiske kontroll der stortinget kontrollerer regjeringen ved regelsmessige møter. Riksrevisjonen kontrollerer forvaltning og pengebruken til regjeringen. Et informasjonssystem KOSTRA har regnskaps- og rapporteringsrutiner i hele landet. Videre har velferdsstaten en fylkesmann, massemediekontroll, domstolene, helsetilsynet, kommunelegene og andre spesifikke tilsynsfunksjoner.
  
  Finansiering
  Grunnlaget for denne finansieringen er statens skattpålegging hos folket.
  Skatten innebærer inntektsskatt, kapitalskatt og en indirekte skatt på vare- og tjenesteavgifter. I tillegg til dette har velferdsstaten pålagt folket arbeidsgiveravgift og folketrygdavgift. Staten får også inntekter fra fortetningsvirksomhet spesielt fra gass- og oljeproduksjon. Disse postene er særdeles viktige for den norske økonomien. 25 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge kommer fra oljevirksomheten. Oljeresursen kommer til å ta slutt en gang siden. Hva vil da skje med Norges velferdsbudsjett? Vi burde sett på flere fornybare resursser i fremtiden som er mer miljøvennlig i vår forurensende verden.

For å forhindre misbruk av medisinbruk og legekonsultasjoner har velferdsstaten innført gebyrer og egenandeler hos folket. Har disse gebyrene/ egenandelene blitt for høye? Dersom de har det strider dette mot det universelle prinsippet. Likevel har velferdsstaten satt ordninger som skal gjøre dette tiltaket så universelt som mulig. Passerer legeutgiftene et bestemt nivå på behandlinger/medisiner for eksempel, dekkes det overskytende av det offentlige.


En sentralt og viktig spørsmål vi kan stille oss er hvor mye penger staten kan bruke til velfredsstatens tiltak. Tar staten ut for mye penger i samfunnet? Statens måte å finansiere pengene på og ved regulering av renten påvirker inflasjonen i samfunnet. Ved å tilføre samfunnet for mange goder kan inflasjon i landet bli overnaturlig høy.

Innledning

For å gå næremere inn på temaet om velferdsstat, så er det nødvendig å vite hva en
velferdstat er. Vi kan definere begrepet som en stat der det er et politisk mål å oppnå en viss grad av sosial og økon. utjevning, som er en definisjon hentet fra caplex.no.

Staten påtar seg ansvaret for at alle borgere, uansett hvilken evne og innsats de har, skal sikres visse grunnleggende sosiale, økonomiske og kulturelle godene.

4.2 Tiltak for å fremme menneskerettighetene

4. 2 Læreplanmål

• Gjøre rede for sentrale prinsipper og lover som velfredsstaten bygger på, og gi eksempler på hvordan prinsippene kan stå i motsetning til hverandre

Ulike modeller + felles prinsipper

Det finnes ulike modeller for hvordan en velferdsstat ser ut. Tre av disse er den skandinaviske, den anglosaksaiske samt den kontinentale modellen.

Felles for disse modellene er prinsippet om redistribusjon. Staten trekker inn resursser fra sine samfunnsmedlemmer gjennom skatter og avgifter som forvaltes videre og ut til ulike sektorer i samfunnet. Dette nyter samfunnsmedlemmene godt av. Eksempler på disse sektorene kan være helsesektor, skole -og utdanningssektor, veivesen samt trygder og sosialtjenester.